Produktregelen

Produktregelen for uavhengige hendelser

I artikkelen om addisjonsregelen lærte vi å regne ut sannsynligheter for en union av to hendelser, det vi si sannsynligheten for at det ene eller den andre eller begge hendelsene skulle inntreffe.

Nå skal vi se hvordan vi regner ut sannsynligheter for et snitt av to hendelser, det vi si sannsynligheten for at begge hendelsene inntreffer. Dette er ganske enkelt, forutsatt at hendelsene er uavhengige. Vi multipliserer bare enkeltsannsynlighetene. Dette ifølge produktregelen for uavhengige hendelser:

$\fbox{Produktregelen for uavhengige hendelser: $P(A \cap B) = P(A) \cdot P(B)$}$

Eksempel 1:

Vi skal finne sannsynligheten for å få to seksere når vi kaster to terninger. Denne hendelsen er sammensatt av hendelsene «seks på første terning» og «seks på andre terning», hver med en sannsynlighet på ${\large \frac{1}{6}}$. Produktregelen sier da at sannsynligheten for at begge hendelsene inntreffer er ${\large \frac{1}{6}} \cdot {\large \frac{1}{6}} = {\large \frac{1}{36}}$.

Dette er det samme som vi vil få hvis vi bruker «gunstige på mulige». Det finnes totalt 36 enkeltutfall, nemlig 1-1, 1-2, 1-3, 1-4, 1-5, 1-6, 2-1, 2-2, og så videre opp til 6-6. Men bare ett av disse er gunstig, nemlig 6-6. Så gunstige på mulige gir at sannsynligheten blir ${\large \frac{1}{36}}$.

Denne regelen kan utvides til et vilkårlig antall hendelser. For tre uavhengige hendelser vil vi ha at P(A ∩ BC) = P(A) · P(B) · P(C), og slik kan vi utvide med så mange uavhengige hendelser vi vil. Sannsynligheten for et snitt av uavhengige hendelser er lik produktet av sannsynlighetene for hver av hendelsene som inngår.

Eksempel 2:

Vi kjøper lodd i tre uavhengige lotterier, der vinnersannsynlighetene er henholdsvis ${\large \frac{1}{100}}$${\large \frac{1}{50}}$ og ${\large \frac{1}{75}}$, og skal finne ut hva sannsynligheten for å vinne på alle tre loddene er. Da bruker vi produktregelen og får at sannsynligheten er ${\large \frac{1}{100}} \cdot {\large \frac{1}{50}} \cdot {\large \frac{1}{75}} = {\large \frac{1}{375 \, 000}}$.

Oppgave 1:

I hestespillet V5 er det om å gjøre å tippe riktig vinner i 5 travløp. Du spiller V5 en gang det er 12 hester med i første løp, 10 i andre, 14 i tredje, 9 i fjerde og 12 i femte. Alle løpene er uavhengige av hverandre og du velger hester helt tilfeldig. Hva er sannsynligheten for å vinne?

​Se løsningsforslag

Avhengigheter

Utregningene våre har forutsatt at  hendelsene vi kombinerer, er uavhengige, altså at det ikke er noen som helst sammenheng mellom dem. Hvis hendelsene er avhengige, blir situasjonen mer komplisert.

Eksempel 3:

I en by er det i gjennomsnitt 20 soldager i juli, jevnt fordelt over hele måneden. Det betyr at vi kan si at sannsynligheten for sol den 14. juli om tre år er ${\large \frac{20}{31}} \approx 64{,}52\%$, siden det er totalt 20 gunstige (soldager) på 31 mulige (antall dager i juli). Men det betyr ikke at vi kan si at sannsynligheten for sol både 14. og 15. juli om tre år er ${\large \frac{20}{31}} \cdot {\large \frac{20}{31}} \approx 41{,}62\%$. For været den den 15. juli er ikke uavhengig av været den 14. Tvert imot, i en periode med høytrykk er det vanlig at mange soldager følger etter hverandre.

Eksempel 4:

Vi trekker to kort fra en kortstokk og lurer på hva sannsynligheten for å få to ess er. Sannsynligheten for å få ett ess er ${\large \frac{4}{52}} = {\large \frac{1}{13}}$, siden 4 av i alt 52 kort er ess. Men sannsynligheten for å få to ess blir ikke ${\large \frac{1}{13}} \cdot {\large \frac{1}{13}} = {\large \frac{1}{169}} \approx 0{,}59\%$. For dette er ikke uavhengige hendelser. Sannsynligheten for å få ess når vi trekker andre kort avhenger av om vi fikk ess da vi trakk første kort. Hvis første kort ble ess, er det 3 av 51 kort som er ess tilbake i stokken, og sannsynligheten for to ess er ${\large \frac{1}{13}} \cdot {\large \frac{3}{51}} = {\large \frac{1}{221}} \approx 0{,}45\%$. En annen måte å beregne dette på er å dividere antall måter vi kan kombinere to ess på (6), med antall måter vi kan kombinere to vilkårlige kort på (1326), en metode vi ser på i artikkelen om kombinasjoner og sannsynligheter.

For å ta den helt ut, hvis sannsynligheten for å trekke et ess ikke avhang av hva vi fikk forrige gang, men var konstant lik ${\large \frac{1}{13}}$, ville sannsynligheten for å få fem ess når vi trakk fem kort være ${\large \frac{1}{13^{\Large 5}}} \approx 2{,}7 \cdot 10^{-6}$. Ikke mye, men større enn 0, så ifølge denne beregningen ville det faktisk være mulig å trekke flere ess enn det er i kortstokken.

Kilder

    • Hinna, K.R.C., Rinvold, R.A., Gustavsen, TS. (2011). QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget
    • Ubøe, J. (2011). Statistikk for økonomifag. Gyldendal akademisk
    • Hagen, Per C. (2000). Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Cappelen akademisk

Komplementregelen

I artikkelen om begreper i sannsynlighet sa vi at alle mulige utfall i et stokastisk forsøk kalles forsøkets utfallsrom. En hendelse kan vi tenke på som en mengde som består av ett eller flere av utfallene i utfallsrommet. Dette er illustrert med Venn-diagrammet under, der hendelsen A: «sum 11 eller mer» er markert i det totale utfallsrommet som består av summen av øyne ved et kast med to terninger.

Illustrasjon av komplementregelen

Den delen av utfallsrommet som ikke hører til mengden A, det vil si ligger utenfor sirkelen, kalles As komplement, og skrives som AC eller A.

Siden vi vet at den totale sannsynligheten i hele utfallsrommet er 1, vet vi at sannsynligheten for det som ikke inngår i A er 1 − P(A). Dette uttrykket kalles komplementregelen:

$\fbox{Komplementregelen: $P(A^C) = 1 – P(A)$}$

Eksempel 1:

I artikkelen om addisjonsregelen beregnet vi at sannsynligheten for å få «sum 11 eller mer» ved kast med to terninger var $P(X \ge 11) = {\large \frac{1}{12}}$.
Nå vil vi finne ut hva sannsynligheten for å få «sum 10 eller mindre» er. Det kan vi beregne ved å bruke addisjonsregelen, $P(X \le 10) = P(2) + P(3) + \dots + P(10) = {\large \frac{11}{12}}$.
Men for å unngå denne lange utregningen kan vi i stedet bruke komplementregelen, fordi «sum 11 eller mer» og «sum 10 eller mindre» er komplementære hendelser. Vi vil enten få det ene eller det andre. Så $P(X \le 10) = 1 – P(X \ge 11) = 1 – {\large \frac{1}{12}} = {\large \frac{11}{12}}$.

Oppgave 1:

I oppgave 1 i  artikkelen om addisjonsregelen beregnet vi sannsynligheten for «minst én kron» ved kast med 3 mynter ved å addere sannsynlighetene for 1, 2 eller 3 kron. Bruk komplementregelen til å beregne det samme ved å benytte at sannsynligheten for «ingen kron» er ${\large \frac{1}{8}}$.

​Se løsningsforslag

Kilder

    • Hinna, K.R.C., Rinvold, R.A., Gustavsen, TS. (2011). QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget
    • Ubøe, J. (2011). Statistikk for økonomifag. Gyldendal akademisk
    • Hagen, Per C. (2000). Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Cappelen akademisk

Addisjonsregelen

Addisjonsregelen for disjunkte hendelser

I artikkelen om begreper i sannsynlighet lærte vi å beregne sannsynligheten for en hendelse ut fra prinsippet «gunstige på mulige». I eksempel 5 i denne artikkelen brukte vi dette prinsippet til å beregne sannsynlighetene for de forskjellige summene vi kunne få når vi kastet to terninger. Vi fikk:

$P(2) = P(12) = {\large \frac{1}{36}}$

$P(3) = P(11) = {\large \frac{2}{36}} = {\large \frac{1}{18}}$

$P(4) = P(10) = {\large \frac{3}{36}} = {\large \frac{1}{12}}$

$P(5) = P(9) = {\large \frac{4}{36}} = {\large \frac{1}{9}}$

$P(6) = P(8) = {\large \frac{5}{36}}$

$P(7) = {\large \frac{6}{36}} = {\large \frac{1}{6}}$

Hvis vi nå lurer på hva som er sannsynligheten for å få «sum 11 eller mer», kan vi telle opp antall «gunstige», det vil si enkeltutfall som gir 11 eller 12, og dividere på det totale antall enkeltutfall. Men vi kan også beregne sannsynligheten uten å se på enkeltutfallene, ved å i stedet summere sannsynligheten for å få 11 og sannsynligheten for å få 12:

$P(\{11, 12 \}) = {\large \frac{1}{18}} + {\large \frac{1}{36}} = {\large \frac{3}{36}} = {\large \frac{1}{12}}$.

Hvis vi lar X betegne summen av antall øyne, kan vi i stedet for P( {11, 12} ) skrive P(X ≥ 11).

Her brukte vi addisjonsregelen for disjunkte hendelser, som sier at når to hendelser ikke begge kan inntreffe, er sannsynligheten for at minst én av hendelsene inntreffer lik summen av sannsynlighetene for hver av de to hendelsene.

Tenker vi på en hendelse som en mengde av utfall, kan vi uttrykke addisjonsregelen ved hjelp av mengde-terminologi:

$\fbox{Addisjonsregelen for disjunkte hendelser: $P(A \cup B) = P(A) + P(B)$}$

Hvis mengden A er utfallene som gir sum lik 11, og mengden B er utfallene som gir sum lik 12 ved kast med to terninger, er unionen av A og B det som er markert med grønt i figuren under:

Summer ved kast med to terninger

Addisjonsregelen for disjunkte hendelser sier da at sannsynligheten for å få en sum i en av de grønne mengdene er lik sannsynligheten for å få en sum i mengde A pluss sannsynligheten for å få en sum i mengde B.

For tre disjunkte hendelser vil vi ha at P(ABC) = P(A) + P(B) + P(C), og slik kan vi utvide med så mange disjunkte hendelser vi vil. Sannsynligheten for en union av hendelser der bare én kan inntreffe, er lik summen av sannsynlighetene for hver av hendelsene som inngår.

Oppgave 1:

I oppgave 3 i artikkelen om begreper i sannsynlighet beregnet vi sannsynlighetene for å få henholdsvis 0, 1, 2 og 3 kron ved kast med 3 mynter, og fant at $P(0) = P(3) = {\large \frac{1}{8}}$$P(1) = P(2) = {\large \frac{3}{8}}$.

Bruk dette til å beregne sannsynligheten for «minst én kron», altså P(X ≥ 1), der X er antall kron, ved kast med 3 mynter.

​Se løsningsforslag

Den generelle addisjonsregelen

Hvis vi vil finne sannsynligheten for hendelsen «minst én sekser» ved et kast med to terninger, kan vi telle opp utfallene som inneholder seksere, nemlig 6-1, 6-2, 6-3, 6-4, 6-5, 6-6, 1-6, 2-6, 3-6, 4-6, og 5-6, i alt 11 utfall. Totalt har vi 36 mulige utfall, så regelen om «gunstige på mulige» gir at $P(\text{minst én sekser}) = {\large \frac{11}{36}}$.

Men hva om vi prøver å bruke addisjonsregelen, og sier at sannsynligheten for «minst én sekser» er lik sannsynligheten for «seks på første terning» pluss sannsynligheten for «seks på andre terning»? Da får vi ${\large \frac{1}{6}} + {\large \frac{1}{6}} = {\large \frac{2}{6}} = {\large \frac{1}{3}}$, som er det samme som vi fikk ved å telle opp enkeltutfallene.

Utvider vi ideen til kast med flere terninger, skjønner vi at noe er galt. Kaster vi seks terninger, vil sannsynligheten for «minst én sekser» ifølge denne logikken bli $6 \cdot {\large \frac{1}{6}} = 1$. Det tilsier at vi helt sikkert får minst én sekser hvis vi kaster seks terninger, noe som selvfølgelig er galt. Trekker vi det enda lenger og kaster sju terninger, blir sannsynligheten større enn 1, noe som er meningsløst.

Problemet er at de to hendelsene «seks på første terning» og «seks på andre terning» ikke er disjunkte. Dette er illustrert med Venn-diagrammet under, der hendelse A er «seks på første terning» og hendelse B er «seks på andre terning». Vi ser at de to overlapper, vi kan nemlig få seks både på første og andre terning.

Venn diagram som illustrerer seksere ved to terningkast

Regner vi «gunstige på mulige» med seks gunstige i første kast pluss seks gunstige i andre kast, ser vi at 6-6, altså seks i både første og andre kast er tatt med to ganger. 6-6 er ett av 36 mulige utfall, så sannsynligheten for å få 6-6 er ${\large \frac{1}{36}}$. Tar vi hensyn til at 6-6 er regnet med to ganger, og trekker sannsynligheten fra én gang, får vi at sannsynligheten for minst én sekser blir ${\large \frac{1}{6}} + {\large \frac{1}{6}} – {\large \frac{1}{36}} = {\large \frac{11}{36}}$, som er det samme som vi fikk ved å telle opp enkeltutfallene.

Hendelser som overlapper, er ikke disjunkte, derfor gjelder ikke addisjonsregelen for disjunkte hendelser. Men det finnes en utvidet variant som alltid gjelder:

$\fbox{Den generelle addisjonsregelen: $P(A \cup B) = P(A) + P(B) – P(A \cap B)$}$

Sannsynligheten for en hendelse som er en union av hendelsene A og B, er lik sannsynligheten for at A inntreffer pluss sannsynligheten for at B inntreffer minus sannsynligheten for at A og B begge inntreffer. Hvis A og B er disjunkte, blir P(AB) = 0, og vi er tilbake i addisjonsregelen for disjunkte hendelser.

Eksempel 1:

Vi skal beregne sannsynligheten for å få enten en hjerter eller et ess når vi trekker et kort fra en kortstokk med 52 kort.

I en kortstokk er 13 kort hjerter, 4 er ess, og 1 er både hjerter og ess. Kaller vi hendelsen «hjerter» for A og hendelsen «ess» for B, har vi derfor ut fra «gunstige på mulige» at

$P(A) = {\large \frac{13}{52}} = {\large \frac{1}{4}}$

$P(B) = {\large \frac{4}{52}} = {\large \frac{1}{13}}$

$P(A \cap B) = {\large \frac{1}{52}}$

Addisjonsregelen gir

$P(A \cup B) = P(A) + P(B) – P(A \cap B) = {\large \frac{1}{4}} + {\large \frac{1}{13}} – {\large \frac{1}{52}} = {\large \frac{16}{52}} = {\large \frac{4}{13}}$.

Sannsynligheten for å få hjerter eller ess er ${\large \frac{4}{13}} \approx 30{,}77%$.

Oppgave 2:

I en slags forenklet rulett skal du satse på en av rutene i spillet vist under.
En forenklet rulett
Du kan velge å spille på:
«Tall». Gevinst på riktig tall.
«Farge». Gevinst på riktig farge.
«Tall og farge». Gevinst på både riktig tall og riktig farge samtidig.
«Tall eller farge». Gevinst på enten riktig tall eller riktig farge.

Hva er sannsynligheten for å vinne i hvert av de fire tilfellene?

​Se løsningsforslag

​Mens addisjonsregelen for disjunkte hendelser lett lar seg utvide fra to hendelser til et vilkårlig antall, er ikke det samme tilfelle for den generelle. For tre vilkårlige hendelser har vi

$\fbox{$P(A \cup B \cup C) = P(A) + P(B) + P(C) – P(A \cap B) – P(A \cap C) – P(B \cap C) + P(A \cap B \cap C)$}$

Dette er illustrert i figuren under:

Venn-diagram med tre overlappende mengder

Her ser vi at vi trekker fra arealene som overlapper mellom to hendelser, altså mellom A og B, mellom A og C og mellom B og C. Men når vi har gjort det, har vi trukket fra arealet der alle tre hendelsene overlapper en gang for mye, så det må legges til igjen.

Med økende antall hendelser øker kompleksiteten raskt. Men som vi skal se i artikkelen om artikkelen om å kombinere regler, kan vi ofte unngå disse beregningene ved å bruke komplementregelen.

SkjermfilmSe filmen «Addisjonsprinsippet»

Kilder

    • Hinna, K.R.C., Rinvold, R.A., Gustavsen, TS. (2011). QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget
    • Ubøe, J. (2011). Statistikk for økonomifag. Gyldendal akademisk
    • Hagen, Per C. (2000). Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Cappelen akademisk

Mengder

Hva er mengder?

For å kunne diskutere kombinasjoner av utfall på en strukturert måte er vi nødt til å kjenne til begrepet mengder, som brukes i mange sammenhenger. En mengde er en samling elementer som deler én eller flere egenskaper. Disse egenskapene må være veldefinert, slik at vi helt sikkert kan si om et element er medlem av mengden eller ikke.

Eksempel 1:

«Alle biler med norske registreringsnummer som begynner på PP» er en mengde. «Alle elever på Gufsemo skole» er en mengde. Men «Alle skitne biler» kan vanskelig sies å være en mengde fordi det ikke finnes noen klar definisjon av hva som menes med skitten.

Vi kan angi hva en mengde inneholder ved å liste opp elementene mellom krøllparenteser.

Eksempel 2:

Mengden T som består av alle positive, ensifrede heltall, kan vi angi slik: T = {1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9}, eventuelt som T = {1, 2, 3, … , 9}.

En mengde som ikke inneholder noen elementer, er tom. En tom mengde angir vi med krøllparenteser uten noe mellom, {}, eller med symbolet ∅.

For å angi at et element ligger i en mengde, bruker vi symbolet ∈. For å angi at et element ikke ligger i en mengde, bruker vi symbolet ∉.

Eksempel 3:

5 ∈ {1, 3, 5, 7, 9}

2 ∉ {1, 3, 5, 7, 9}

Venn-diagrammer

Mengder illustrerer vi gjerne med Venn-diagrammer. Vi representerer da mengden med en lukket kurve rundt elementene, ofte en sirkel.

Eksempel 4:

Mengden T med tall fra eksempel 2, kan vi illustrere slik:

Mengde med ensifrede heltall

Union og snitt

Unionen av mengder består av elementer som ligger i minst én av mengdene. Som symbol for union bruker vi tegnet ∪.

Snittet av mengder består av elementer som ligger i alle mengdene. Som symbol for snitt bruker vi tegnet ∩.

Eksempel 5:

I figuren under består mengden O av ensifrede oddetall, mengden E av ensifrede partall, og mengden P av ensifrede primtall. OP er markert med grønt og OP markert med gult.

Union av mengder Snitt av mengder

Vi ser at vi har

  • OP = {1, 2, 3, 5, 7, 9}
    Unionen av oddetall og primtall, altså tall som enten er oddetall eller primtall eller begge deler.
     
  • OE = {1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9}
    Unionen av oddetall og partall. Dette er alle tallene fordi et tall enten er oddetall eller partall.
     
  • EP = {2, 4, 6, 8}
    Unionen av partall og primtall, altså tall som enten er partall eller primtall eller begge deler.
     
  •  OP = {3, 5, 7}
    Snittet av oddetall og primtall, altså tall som er både oddetall og primtall.
     
  • OE = ∅
    Snittet av oddetall og partall. Denne mengden er tom fordi det ikke finnes noen tall som er både oddetall og partall.
     
  • EP = {2}
    Snittet av partall og primtall, altså tall som er både partall og primtall.

Dersom mengder ikke har felles elementer, sier vi at de er disjunkte. På engelsk «disjoint», de henger ikke sammen. I et Venn-diagram vil kurvene som representerer mengdene da ikke overlappe. Dette er tilfelle med mengdene O og E i eksempel 5.

Kardinalitet

Antall elementer i en mengde kaller vi mengdens kardinalitet. Kardinalitet kan angis på forskjellige måter, her vil vi bruke bokstaven n. n(A) betyr altså mengden av elementer i A. I eksempel 5 har vi at n(O) = 5, n(E) = 4 og n(P) = 4. Kardinaliteten til en tom mengde er null, n(∅) = 0. 

Oppgave 1:

Ta utgangspunkt i mengdene A = {a, b, c, d, e}, K = {b, c, d} og V = {a, i} og finn mengdene:

  1. AV
      
  2. AK
      
  3. KV
      
  4. AV 
     
  5. AK 
      
  6. KV 

Angi i hvert tilfelle også mengdens kardinalitet.

Se løsningsforslag

SkjermfilmSe filmen «Mengder» 

Kilder

    • Hinna, K.R.C., Rinvold, R.A., Gustavsen, TS. (2011). QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget
    • Ubøe, J. (2011). Statistikk for økonomifag. Gyldendal akademisk
    • Hagen, Per C. (2000). Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Cappelen akademisk

Begreper i sannsynlighet

Utfall og hendelser

I artikkelen introduksjon til sannsynlighet sa vi at resultatet av et terningkast var et stokastisk, altså tilfeldig, fenomen. Å kaste terninger kaller vi derfor gjerne et stokastisk forsøk. Vi kan ikke på forhånd forutse resultatet av enkeltkast, men kaster vi mange ganger, vil vi se mønstre i resultatene.

Når vi kaster en terning, kan resultatet bli 1, 2, 3, 4, 5 eller 6. Disse tallene er de mulige utfallene av det stokastiske forsøket. Vi vet ikke på forhånd hvilket av tallene vi vil få, men vet at det må bli ett av dem. Vi kan ikke få 0 eller 7, og terningen kan ikke bli stående og balansere på en kant. Tallene 1 – 6 utgjør alle mulige utfall av forsøket, noe vi kaller forsøkets utfallsrom.

Eksempel 1:

Når vi kaster en mynt, kan den enten lande på mynt eller kron. Utfallsrommet til et myntkast er derved {mynt, kron}.

En kombinasjon av ett eller flere utfall vil vi kalle en hendelse, for eksempel «partall» ved kast med en terning, noe som består av utfallene 2, 4 og 6, eller «sum 11 eller mer» ved kast med to terninger, noe som består av utfallene 11 og 12.

Det er ikke noe skarpt skille mellom utfall og hendelse, av og til kan vi betrakte et utfall i et stokastisk forsøk som en hendelse satt sammen av flere enkeltutfall. Det finnes heller ingen entydig definisjon, begrepene brukes på litt forskjellig måte i forskjellige kilder. I noen kilder brukes også ordet begivenhet i stedet for utfall. På dette nettstedet vil vi imidlertid bruke begrepene utfall og hendelse slik de er definert over.

Eksempel 2:

Vi kaster to terninger og summerer antall øyne. Forsøkets mulige utfall er da de elleve verdiene {2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12}.

Men vi kan gjerne se på disse utfallene som hendelser satt sammen av resultatet på første og andre terning. For summen 2 finnes bare muligheten 1-1, mens summen 7 kan være satt sammen av 1-6, 2-5, 3-4, 4-3, 5-2 og 6-1.

Oppgave 1:

Vi kaster tre mynter og noterer hvor mange kron vi får. Hva er dette forsøkets utfallsrom? Hvordan kan utfallene brytes ned i enkeltutfall?

Se løsningsforslag

Sannsynligheter

Så er vi klare til å beregne sannsynligheter. En sannsynlighet er et mål på hvor stor sjanse det er for at en gitt hendelse i et stokastisk forsøk vil inntreffe. For eksempel er sannsynligheten for å få 3 i et kast med en vanlig terning en sjettedel.

Sannsynligheten er et tall i intervallet [0, 1], eller sagt på en annen måte, minimum 0 % og maksimum 100 %. En hendelse som ikke kan inntreffe har sannsynlighet 0, en hendelse som helt sikkert inntreffer har sannsynlighet 1. I et kast med en vanlig terning er for eksempel sannsynligheten for å få 7 lik 0, mens sannsynligheten for å få et eller annet tall mellom 1 og 6 er lik 1.

Det er vanlig å betegne sannsynlighet med bokstaven P, for probability. Vi kan tenke på P som en funksjon der vi putter inn en hendelse, og får ut sannsynligheten for hendelsen. At sannsynligheten for å få 7 i et terningkast er 0, skriver vi som $P(7) = 0$, at sannsynligheten for å få 3 er en sjettedel, skriver vi som $P(3) = {\large \frac{1}{6}}$, og at sannsynligheten for å få ett av tallene mellom 1 og 6 er lik 1, skriver vi som $P(\{1, 2, 3, 4, 5, 6 \}) = 1$.

Uniform sannsynlighetsmodell

Et terningkast er et eksempel på en uniform sannsynlighetsmodell, der er alle utfallene er like sannsynlige. Sannsynligheten for å få 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 er nemlig den samme, en sjettedel. Vi skriver $P(1) = P(2) = P(3) = P(4) = P(5) = P(6) = {\large \frac{1}{6}}$.

Grunnen til at sannsynligheten for hvert av utfallene ved et terningkast er en sjettedel, er at det finnes totalt seks utfall som er like sannsynlige og ikke kan inntreffe samtidig. Siden den totale sannsynligheten er 1, blir det en sjettedel på hver.

Generelt, der vi har en uniform sannsynlighetsmodell med n mulige utfall som ikke kan inntreffe samtidig, blir sannsynligheten for hvert utfall $\frac{\displaystyle 1}{\displaystyle n}$.

For å finne sannsynligheten for en hendelse som er satt sammen av flere utfall i en slik modell, kan vi bruke prinsippet «gunstige på mulige». Vi dividerer da antall gunstige utfall, altså de som gir hendelsen vi ønsker, med antall utfall totalt.

Hvis A er hendelsen vi skal beregne sannsynligheten for, g er antall utfall som resulterer i A (gunstige), m er antall utfall totalt (mulige), og vi har en modell der alle utfallene har like stor sannsynlighet og ikke kan inntreffe samtidig, har vi:

$\fbox {Gunstige på mulige: $P(A) = \frac{\displaystyle g}{\displaystyle m}$}$

Eksempel 3:

I et kast med en mynt gir «gunstige på mulige» at $P(\text{mynt}) = P(\text{kron})= {\large \frac{1}{2}}$.

Eksempel 4:

Hvis vi vil beregne sannsynligheten for å få et partall når vi kaster en terning, ser vi at dette skjer når vi får 2, 4 eller 6. Antall gunstige utfall er altså 3 av totalt 6 mulige. Så vi får $P(\{2, 4, 6 \}) = {\large \frac{3}{6}}= {\large \frac{1}{2}}$.

Oppgave 2:

Vi kaster en terning. Bruk prinsippet med gunstige på mulige til å beregne sannsynligheten for å få

  1. 5 eller 6.
     
  2. Ikke 5 eller 6.

Se løsningsforslag

Ikke-uniform sannsynlighetsmodell

Hvis vi mange ganger gjentar et forsøk med å kaste to terninger og summere antall øyne, vil vi oppdage at forskjellige summer ikke opptrer like ofte. Det er fordi vi ikke har er en uniform modell, så de forskjellige utfallene er ikke like sannsynlige. Sum 7 er for eksempel mer sannsynlig enn sum 2. I en ikke-uniform modell kan det allikevel være at vi kan beregne sannsynlighetene ved å betrakte utfallene som hendelser satt sammen av utfall som er uniformt fordelt.

Eksempel 5:

Vi skal beregne sannsynlighetene for de forskjellige summene vi kan få når vi kaster to terninger. Vi vet at for hver av terningene er hvert av de seks utfallene like sannsynlig. Det betyr at alle kombinasjoner av øyne er like sannsynlige, for eksempel 1-3, 4-4 og 6-2. Grupperer vi disse ut fra summen, får vi

Kast Sum
1-1 2
1-2, 2-1 3
1-3, 2-2, 3-1 4
1-4, 2-3, 3-2, 4-1 5
1-5, 2-4, 3-3, 4-2, 5-1 6
1-6, 2-5, 3-4, 4-3, 5-2, 6-1 7
2-6, 3-5, 4-4, 5-3, 6-2 8
3-6, 4-5, 5-4, 6-3 9
4-6, 5-5, 6-4 10
5-6, 6-5 11
6-6 12

Det er totalt 36 like sannsynlige kombinasjoner som ikke kan inntreffe samtidig. Vi teller opp antall forekomster i hver gruppe, bruker «gunstige på mulige», og får:

$P(2) = P(12) = {\large \frac{1}{36}} \approx 0{,}0278$

$P(3) = P(11) = {\large \frac{2}{36}} = {\large \frac{1}{18}} \approx 0{,}0556$

$P(4) = P(10) = {\large \frac{3}{36}} = {\large \frac{1}{12}} \approx 0{,}0833$

$P(5) = P(9) = {\large \frac{4}{36}} = {\large \frac{1}{9}} \approx 0{,}1111$

$P(6) = P(8) = {\large \frac{5}{36}} \approx 0{,}1389$

$P(7) = {\large \frac{6}{36}} = {\large \frac{1}{6}} \approx 0{,}1667$

Vi ser at vi har en fordeling som er symmetrisk rundt 7, der 7 er mest sannsynlig, og sannsynligheten synker jo lenger bort fra 7 vi kommer.

Regnearket under bruker funksjonen tilfeldigmellom til å simulere 1000 kast med to terninger, og teller opp hvor mange ganger de forskjellige summene forekommer. Aktiver redigering og trykk F9 for å generere nye verdier.

RegnearkRegneark der du kan simulere 1000 kast med to terninger.


Oppgave 3:

Sannsynlighetsmodellen i forsøket i oppgave 1, der vi kastet tre mynter og noterte hvor mange kron vi fikk, er ikke uniform. Men sannsynligheten for kron og mynt på hver enkelt mynt er den samme, nemlig en halv, disse utfallene følger en uniform modell. Benytt dette til å beregne sannsynligheten for å få henholdsvis null, én, to og tre kron ved å bruke «gunstige på mulige».

Se løsningsforslag

Oppgave 4:

Det fødes i gjennomsnitt litt flere gutter enn jenter. I denne oppgaven forenkler vi imidlertid sannsynlighetsmodellen litt, og antar at vi har en uniform fordeling med like stor sannsynlighet for gutte- som for jentefødsel: $P(G) = P(J) = {\large \frac{1}{2}}$.

    1. En familie med to barn kan ha to jenter, to gutter, eller ett barn av hvert kjønn. Hva er sannsynligheten for å ha ett barn av hvert kjønn?
    2. Mange svarer feil på spørsmålet over. Hva tror du de svarer, og hvorfor?

Se løsningsforslag

Empirisk sannsynlighet

Basert på formen på en vanlig terning kan vi regne ut at vi har seks, like sannsynlige utfall ved et terningkast. I rollespillet Dungeons & Dragons brukes imidlertid terninger med andre antall sider, blant annet en med 20 sider. Men så lenge terningen er symmetrisk, med jevn vektfordeling, er det rimelig å anta at vi har like mange, like sannsynlige utfall som terningen har sider, når vi kaster den.

Når vi kaster en tegnestift, vil den enten lande med spissen ned eller spissen opp. Vi har altså to mulige utfall. Men det er ingen grunn til å tro at begge utfallene er like sannsynlige, og antakelig vil sannsynlighetene variere med typen tegnestift. Det vil også være svært vanskelig å regne seg fram til sannsynlighetene ut fra formen på tegnestiften. I stedet bruker vi en eksperimentell metode, der vi kaster en tegnestift et antall ganger, og teller hvor mange ganger den lander med spissen opp eller ned. Lander den n av t ganger med spissen opp, vil det være rimelig å anta at sannsynligheten for å få spissen opp er ${\large \frac{n}{t}}$, for eksempel gir 674 av 1000 ganger 0,674, eller 67,4 % sannsynlighet for spissen opp. Vi vil aldri få et helt nøyaktig tall, men jo flere ganger vi kaster, jo sikrere blir resultatet. Ved hjelp av statistisk analyse vil vi kunne slå fast nøyaktig hvor sikkert anslaget vårt er. For eksempel at det er 95 % sikkert at sannsynligheten ligger mellom 0,65 og 0,70 når vi får spiss opp 674 av 1000 ganger. Sannsynligheter bestemt ut fra slike forsøk kalles empiriske (erfaringsbaserte) sannsynligheter.

SkjermfilmSe filmen «Begreper i sannsynlighet»
 

SkjermfilmSe filmen «Enkel sannsynlighet»
 

Kilder

    • Hinna, K.R.C., Rinvold, R.A., Gustavsen, TS. (2011). QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget
    • Ubøe, J. (2011). Statistikk for økonomifag. Gyldendal akademisk
    • Hagen, Per C. (2000). Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Cappelen akademisk

Introduksjon til sannsynlighet

Hvis vi slipper en stein mange ganger fra 1 meters høyde og måler hvor lang tid det går før den treffer bakken, vil vi få om lag samme resultat hver gang, ca. 0,45 sekunder. Det vil kunne være små variasjoner pga. endring i luftmotstand, men de vil være ubetydelige. Dette er et eksempel på et deterministisk fenomen, der resultatet er forutsigbart, og blir det samme hver gang. Kaster vi derimot en terning, vil vi aldri på forhånd kunne vite om vi får 1, 2, 3, 4, 5 eller 6. Selv om terningens bevegelse er styrt av faste, fysiske lover, er disse så sammensatte og uoversiktlige at det er umulig å regne ut hva resultatet blir.

Vi betrakter derfor terningkast som et stokastisk fenomen, der resultatet ikke kan forutsies fra gang til gang, men allikevel vil oppvise lovmessighet når forsøket gjentas. For over tid vil vi se at vi får om lag like mange enere som toere som treere som firere som femmere som seksere. Dette er fordi sannsynligheten for 1, 2, 3, 4, 5 og 6 er den samme, nemlig ${\large \frac{1}{6}}$, hvis terningen ikke er jukset med.

Å beregne sannsynlighet dreier seg om å kunne finne og kombinere slike lovmessigheter.

Sannsynlighet er også tett forbundet med statistikk. Hvis vi for eksempel oppdager at vi i løpet av 1000 terningkast har fått 10 % flere seksere enn andre verdier, kan vi bruke statistisk analyse for å avgjøre hvor sannsynlig det er at terningen er jukset med.

Når mennesker skal ta avgjørelser, er det mange som handler ut fra det vi kaller «magefølelsen», det vil si en intuitiv, men ubegrunnet fornemmelse av hva som er riktig. Når vi skal anslå sannsynligheter, viser det seg imidlertid at magefølelsen ofte fungerer svært dårlig. I oppgavene under blir du bedt å gjøre vurderinger basert på magefølelsen. Tenk gjennom problemstillingene og ta en avgjørelse. Etterpå kan du gå til løsningsforslaget og sjekke om du har vurdert riktig. Siden vi ikke har lært noe om å beregne sannsynligheter ennå, får du bare svaret og en intuitiv forklaring, ingen utregninger. Oppgavene vil senere bli repetert der de temamessig hører hjemme.

Oppgave 1:

En kollega foreslår et veddemål. Dere skal stille dere opp ved en vei og skrive ned de to siste sifrene på registreringsnummeret til de 20 første bilene som passerer. Han vedder tusen kroner på at minst to biler vil ha samme to sluttsifre. Du vedder vel imot? Det finnes jo 100 muligheter, alt fra 00 til 99, og med bare 20 biler må vel sannsynligheten for at to har like sluttsifre bare være 20 %?

Se løsningsforslag

Oppgave 2:

Du er med i gameshowet til Monty Hall, og står foran tre lukkede dører. Bak en av dørene er en bil, som du vinner hvis du velger riktig dør. Bak de andre dørene er det ingen ting. Du velger en dør. Monty, som vet hvor bilen er, åpner en av dørene der det ikke er noe. Så får du muligheten til å bytte dør. Men er det noen vits i å gjøre det? Du har tatt et valg, og sjansene er vel 50-50?

Se løsningsforslag

Oppgave 3:

En sykdom har brutt ut i befolkningen der du bor. Myndighetene regner med at bare 1 av 10 000 er smittet, men sykdommen er dødelig uten behandling, så alle får tilbud om å ta en test. Testen er 99 % sikker, den konkluderer altså bare feil i 1 % av alle tilfeller. Du tar testen, og til din skrekk er den positiv. Du bor imidlertid i et land med begrenset offentlig helsetilbud, så du må betale for behandlingen selv. Den er dyr, og du må nok selge huset for å få råd. Men det er vel 99 % sannsynlig at du er syk, så du har vel ikke noe valg?

Se løsningsforslag
 

SkjermfilmSe filmen «Introduksjon til sannsynlighet»

Kilder

    • Hinna, K.R.C., Rinvold, R.A., Gustavsen, TS. (2011). QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget
    • Røislien J., Nome M. (2011). Siffer. Versal forlag
    • Hagen, Per C. (2000). Innføring i sannsynlighetsregning og statistikk. Cappelen akademisk