Innhold
I artikkelen om å derivere potensfunksjoner lærte vi å derivere potensfunksjoner. Her skal vi kjapt presentere derivasjonsregler for noen andre typer funksjoner.
Trigonometriske funksjoner
$\fbox{$\begin{align}(\sin x)′ &= \cos x \\
(\cos x)′ &= −\sin x \end{align}$}$
Den deriverte av sinus er altså cosinus, og den deriverte av cosinus er minus sinus.
Sinus- og cosinusfunksjoner er deriverbare for alle x.
Det finnes flere vanlige formater å presentere den deriverte av tangens på:
$\fbox{$\begin{align}(\tan x)′ &= \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle \cos^2 x} \\
&\, \\
(\tan x)′ &= \sec^2 x \\
&\, \\
(\tan x)′ &= 1 + \tan^2x\end{align}$}$
Tangensfunksjonen er deriverbar der den er definert, det vil si for alle x unntatt x = 90° + n · 180°.
Eksponentialfunksjoner
$\fbox{ $(a^x)′ = a^x \ln a$}$
Vi deriverer altså en eksponentialfunksjon ved å la funksjonen stå, og multiplisere med den naturlige logaritmen til vekstfaktoren.
Eksempel 1:
Vi har f(x) = 3x og skal finne den deriverte. Vi bruker regelen for derivasjon av eksponentialfunksjoner og får f′(x) = 3x ln 3.
Eksempel 2:
Vi har f(x) = ex og skal finne den deriverte. Vi bruker regelen for derivasjon av eksponentialfunksjoner og får f′(x) = ex ln e = ex · 1 = ex.
Eksempel 2 viser et spesialtilfelle av regelen for derivasjon av eksponentialfunksjoner, der vekstfaktoren er e. Denne funksjonen, som brukes mye, er sin egen deriverte. Vi har altså
$\fbox{$(e^x)′ = e^x$}$
Eksponentialfunksjoner er deriverbare for alle x.
Deriver funksjonen f(x) = 12x.
Logaritmefunksjoner
$\fbox{$(\log_ax)′ =\frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x \ln a}$}$
Vi deriverer altså en logaritmefunksjon ved å multiplisere variabelen med den naturlige logaritmen til funksjonens grunntall, og sette produktet under brøkstrek.
Eksempel 3:
Vi har f(x) = log10x og skal finne den deriverte. Vi bruker regelen for derivasjon av logaritmefunksjoner og får $(\log_{10}x)′ = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x \ln 10}$
Eksempel 4:
Vi har f(x) = ln x og skal finne den deriverte. Vi bruker regelen for derivasjon av logaritmefunksjoner og får $(\ln x)′ = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x \ln e} = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x \cdot 1} = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x}$
Eksempel 4 viser et spesialtilfelle av regelen for derivasjon av logaritmefunksjoner, der grunntallet er e. Denne funksjonen, som brukes mye, har altså den inverse av variabelen som derivert.
$\fbox{$(\ln x)′ = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x}$}$
Logaritmefunksjoner er deriverbare for alle x i definisjonsområdet, det vil si alle x som er større enn 0.
Deriver funksjonen f(x) = log2x.
Gjentatte potensderivasjoner
I artikkelen om å derivere potensfunksjoner så vi at vi subtraherer 1 i eksponenten når vi deriverer en potensfunksjon. Starter vi med et naturlig tall, n, i eksponenten og deriverer gjentatte ganger, får vi derfor en kjede av stadig lavere potenser inntil vi når 0:
xn → xn − 1 → … → x2 → x → 1 → 0
Vi kommer ikke forbi 0.
Men siden $\frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x}$ kan skrives som $x^{−1}$ og $(\ln x)′ =\frac{\displaystyle 1}{\displaystyle x}$, ser vi at vi med ln x kan starte en ny kjede med negative eksponenter:
ln x → x−1 → x−2 → x−3 → …
Kilder
-
- Gulliksen, T. & Hole, A. (2010). Matematikk i praksis. Universitetsforlaget
- Thomas, G.B., Finney R.L. (1988). Calculus and Analytic Geometry. Addison-Wesley.
- matematikk.org