Dataypen dictionary
I artikkelen om lister presenterer vi datatypen lister som variabler som kan inneholde flere verdier. I ei liste er elementene nummerert fra 0 og oppover, og vi identifiserer et element ved hjelp av navnet på lista og en indeks, som er et løpenummer som starter på 0. Hvis for eksempel partall er ei liste, er partall[0] det første elementet i lista, med indeks 0.
Nå skal vi se på en annen datatype som kan inneholde flere verdier, dictionaries. Vi velger å bruke det engelske navnet fordi den norske oversettelsen, ordbøker, er misvisende.
Til forskjell fra i lister bruker vi en nøkkel, ikke en indeks, til å navigere i en dictionary. Når vi slår opp med nøkkelen, får vi ut den tilhørende verdien.
En dictionary inneholder et vilkårlig antall par av nøkler og verdier. Vi kan opprette en dictionary ved å ramse opp innholdet på samme måte som i ei liste, men vi bruker krøllparenteser, ikke klammeparenteser, og innholdet oppgis som par av nøkler og verdier med kolon mellom.
Eksempel 1:
Vi oppretter dictionary antall_hjul:
antall_hjul = {"sykkel": 2, "moped": 2, "bil": 4, "ATV": 4}
Her er nøklene navnene på forskjellige typer kjøretøy, og verdiene er antall hjul kjøretøyene har.
Stilguiden PEP 8 anbefaler mellomrom etter, men ikke foran, kolon i dictionaries.
Har vi mer enn noen få nøkkel-verdi-par, blir gjerne en dictionary for lang til få plass på ei linje, da plasserer vi parene under hverandre:
antall_hjul = {
"sykkel": 2,
"moped": 2,
"bil": 4,
"ATV": 4
}
Innrykkene er ikke noe krav i Python, men anbefales i PEP 8.
Vi kan skrive ut alle parene i en dictionary med print() på samme måte som i ei liste. For å se hvordan antall_hjul fra eksempel 1 ser ut, skriver vi
print(antall_hjul)
For å slå opp i en dictionary kan vi bruke dictionary-navnet etterfulgt av nøkkelen i klammeparentes. Her bruker vi altså samme type parentes som i lister, ikke krøllparentes.
Basert på antall_hjul i eksempel 1 vil
print(antall_hjul["sykkel"])
skrive ut 2.
I eksempel 1 var nøklene strenger og verdiene tall. Men nøklene kan også godt være tall.
Eksempel 2:
Vi oppretter dictionary siffer_norsk:
siffer_norsk = {
1: "en",
2: "to",
3: "tre",
4: "fire",
5: "fem",
6: "seks",
7: "syv",
8: "åtte",
}
Her er nøklene sifrene fra 1 til 8, og verdiene er sifrenes navn på norsk.
Skriver vi for eksempel
print(siffer_norsk[3])
får vi skrevet ut tre.
På samme måte som ved lister kan vi bruke kodeordet in til å avgjøre om en nøkkel finnes i en dictionary. Hvis dict er en dictionary og k en nøkkel, vil uttrykket k in dict være True hvis k finnes i dict, False hvis ikke.
Basert på siffer_norsk i eksempel 2, vil for eksempel
print(5 in siffer_norsk)
print(9 in siffer_norsk)
skrive ut henholdsvis True og False, fordi 5 er en nøkkel i siffer_norsk, men ikke 9.
Vil vi sjekke om en verdi ligger i en dictionary, må vi involvere dictionary-metoden values(). Hvis dict er en dictionary og v en verdi, vil uttrykket v in dict.values() være True hvis v finnes i dict, False hvis ikke.
Basert på siffer_norsk i eksempel 2, vil for eksempel
print("fem" in siffer_norsk.values())
print("ni" in siffer_norsk.values())
skrive ut henholdsvis True og False, fordi "fem" er en verdi i siffer_norsk, men ikke "ni".
Dictionary-metoder
På samme måte som lister, har også dictionaries metoder knyttet til seg. En oversikt finnes her: https://www.w3schools.com/python/python_ref_dictionary.asp
Vi skal presentere noen av dem.
update()
Denne metoden kan brukes til å endre eller legge til innhold i en dictionary. Som argument til update() gir vi ett eller flere par med nøkler og verdier mellom krøllparenteser. Hvis en nøkkel finnes i dictionary fra før, blir den tilhørende verdien oppdatert. Hvis ikke, blir et nytt nøkkel-verdi-par lagt til.
Eksempel 3:
Vi har dictionary siffer_norsk fra eksempel 2, og skriver
siffer_norsk.update({7: "sju"})
siffer_norsk.update({0: "null"})
Nøkkelen 7 finnes fra før, så verdien knyttet til 7 blir endret fra "syv" til "sju".
Nøkkelen 0 finnes ikke, så paret 0: "null" blir lagt til.
Vi kan oppnå det samme uten update() ved å bruke nøklene direkte:
siffer_norsk[7] = "sju"
siffer_norsk[0] = "null"
Det blir smak og behag hva vi velger. Med update() kan vi imidlertid angi flere par samtidig, og utføre det vi gjorde i to operasjoner over i én enkelt operasjon:
siffer_norsk.update({7: "sju", 0: "null"})
Nye par legges fortløpende til på slutten. Så i eksempel 3 vil 0 bli lagt til etter 8.
pop()
Fjerner et par med en nøkkel vi gir inn som argument.
Eksempel 4:
Vi har dictionary siffer_norsk fra eksempel 2 og skriver
siffer_norsk.pop(5)
Da blir paret 5: "fem" fjernet fra siffer_norsk.
Hvis nøkkelen ikke finnes i dictionary, genererer Python feilkoden KeyError.
På samme måte som i lister, returnerer pop() verdien den fjerner, og denne verdien kan vi tilordne til en variabel. Skriver vi for eksempel poppet = siffer_norsk.pop(5), får variabelen poppet verdien «fem».
popitem()
Fjerner siste nøkkel-verdi-par som ble lagt inn i dictionary.
get()
Slår opp med en nøkkel vi gir inn som et argument, og returnerer den tilhørende verdien. I motsetning til pop() og popitem() fjerner imidlertid ikke get() noe fra dictionary.
Eksempel 5:
Vi har dictionary siffer_norsk fra eksempel 2 og skriver
print(siffer_norsk.get(4))
Da får vi skrevet ut fire.
Dette er det samme som å slå opp direkte med 4 som nøkkel:
print(siffer_norsk[4])
I eksempel 5 så vi at vi at vi kan slå opp i en dictionary både ved å bruke metoden get() og ved å skrive navnet på dictionary etterfulgt av nøkkelen i klammeparentes. Den siste metoden vil imidlertid gi feilkoden KeyError hvis nøkkelen ikke finnes i dictionary, mens get() vil returnere None. Det er også mulig å gi inn et argument til get() som skal returneres hvis nøkkelen ikke finnes.
Eksempel 6:
Vi har dictionary siffer_norsk fra eksempel 2 og skriver
print(siffer_norsk[9])
Da får vi en feilmelding, og Python genererer KeyError, fordi 9 ikke er en nøkkel i siffer_norsk.
Skriver vi i stedet
print(siffer_norsk.get(9))
Får vi skrevet ut None.
Skriver vi
print(siffer_norsk.get(9, "Ukjent nøkkel"))
Får vi skrevet ut Ukjent nøkkel.
clear()
Tømmer en dictionary, det vil si at alt innhold fjernes.
Oppgave 1:
Skriv kode som
-
-
-
- Oppretter en dictionary som heter landsprefiks, og inneholder følgende nøkkel-verdi-par:
"Afghanistan": 93, "Albania": 355, "Algerie": 213, "Andorra": 0, "Angola": 244.
- Endrer verdien tilknyttet nøkkelen
"Andorra" til 376 og legger til paret "Anguilla": 1264.
- Slår opp og skriver ut verdien knyttet til nøkkelen
"Angola".
- Slår opp og skriver ut meldingen
"Ukjent land" ved oppslag med nøkkelen "Argentina".
Se løsningsforslag
Dictionaries har ikke orden på samme måte som lister. I motsetning til i lister spiller rekkefølgen på innholdet ingen rolle. Mens for eksempel lista [1, 2] vil være forskjellig fra [2, 1], der innholdet er byttet om, vil dictionary {1: "a", 2: "b"} være lik {2: "b", 1: "a"}, selv om innholdet er byttet om. Det finnes heller ingen metoder knyttet til bestemte posisjoner i dictionaries, slik som insert(), append() og pop() uten argument, slik vi har i lister.
På den annen side har dictionaries orden i den forstand at innholdet blir liggende i den rekkefølgen det blir lagt inn. Så hvis vi gjennomløper en dictionary med ei for-løkke, vil vi alltid få innholdet ut i samme rekkefølge som vi la det inn. Rekkefølgen forandres heller ikke hvis vi endrer en verdi med update().
Vi velger derfor å si at dictionaries har delvis orden.
Kilder
-
- Matthes A. (2019). Python Crash Course. no starch press
I språk som JavaScript og C++ kalles dictionaries associative arrays, eller assosiative tabeller på norsk.
