Plangeometriske figurer

Denne artikkelen gir en oversikt over sentrale begreper og formler for plangeometriske figurer.

Plangeometriske figurer har utstrekning i inntil to retninger, de er flate. Vanlige plangeometriske figurer er:

Punkter

Et punkt har posisjon, men ingen utstrekning, det har altså dimensjon 0. Men vi må naturligvis gi et punkt en viss utstrekning når vi tegner det. Vi bruker vanligvis store bokstaver A, B, C, …, som navn på punkter, og markerer dem med en prikk, et kryss eller lignende.

Punkter

Rette linjer

En rett linje har posisjon, retning og uendelig utstrekning. Linjer har dimensjon 1, det vil si at de ikke har bredde, selv om vi naturligvis må gi dem en viss bredde når vi tegner dem. Linjer gis vanligvis navn med små bokstaver l, m, n, …

Gitt to punkter A og B, finnes det nøyaktig én linje som går gjennom A og B. Denne noteres som l(A, B), «linja gjennom A og B» eller «linja AB».

Linje

Linjestykker

Et linjestykke er en del av ei linje som er begrenset av to endepunkter, A og B, nemlig den delen av linja gjennom A og B som ligger mellom A og B. Vi lar AB både betegne linjestykket fra A til B (eller fra B til A) og lengden av dette linjestykket, som kan defineres som avstanden mellom endepunktene. Det vil da framgå av sammenhengen hva som menes.

Linjestykke

Stråler

En stråle er del av en linje som er bestemt ved et startpunkt og ved at den er ubegrenset i én av de to mulige retningene. Den har uendelig utstrekning. Hvis A er et endepunkt på en stråle og B er et punkt på strålen, snakker vi om strålen fra A gjennom B.

Stråle

Vinkler

To linjer kan være plassert på forskjellige måter i forhold til hverandre: Enten har de ikke noen punkter felles og er parallelle, eller de skjærer hverandre i en vinkel. At to linjer, l og m, er parallelle skriver vi $l \parallel m$. Skriver vi $l \not \parallel m$, betyr det at linjene l og m ikke er parallelle, men skjærer hverandre.

En vinkel er en del av planet som er begrenset av to stråler med felles startpunkt. Dette startpunktet kalles vinkelens toppunkt. Hvis vinkelen er definert ved hjelp av strålen fra O gjennom A og strålen fra O gjennom B, skriver vi «vinkelen AOB» eller $\angle AOB$. Strålene OA og OB kalles vinkelens vinkelbein.

Hvis det bare er én vinkel med toppunkt i O, kan vi skrive $\angle O$ uten å bli misforstått. Eller vi kan gi vinkelen navn som u, v og w.

Vinkel

Vi markerer ofte vinkler med små sirkelbuer i ulike format, gjerne slik at vinkler som er like store, får samme format.

Vinkelbuer

Vinkeltyper

En spiss vinkel er en vinkel som er mindre enn 90°.

Spiss vinkel

En rett vinkel er en vinkel som er nøyaktig 90°.

Rett vinkel

En stump vinkel er en vinkel som ligger mellom 90° og 180°.

Stump vinkel

En like vinkel er en vinkel som er nøyaktig 180°.

Like vinkel

En full vinkel er en vinkel som er nøyaktig 360°.

Full vinkel

To vinkler som til sammen utgjør en like vinkel, kalles nabovinkler hvis de har et felles vinkelbein.
To vinkler med bein som er forlengelser av hverandre, kalles toppvinkler.

I figuren under er v og w, w og x, x og u, og u og v nabovinkler. v og x og u og w er toppvinkler.

Vinkelgruppe

Når vinkelen mellom to rette linjer, l og m, er rett, sier vi at l er en normal til m, eller at m er en normal til l.

To vinkler som til sammen utgjør en rett vinkel, er komplementvinkler til hverandre.

Komplementvinkel

To vinkler som til sammen utgjør en like vinkel, er supplementvinkler til hverandre.

Supplementvinkel

Nabovinkler er supplementvinkler med samme toppunkt og et felles vinkelbein imellom dem.

Nabosupplementvinkel

To vinkler som enten har venstre vinkelbein eller høyre vinkelbein felles, kaller vi samsvarende vinkler.
Samsvarende vinkler behøver ikke være like store.

Samsvarende vinkler

Vinkelsammenhenger

Toppvinkler er like store.

Toppvinkler

Samsvarende vinkler er like store hvis og bare hvis de to overskårne linjene er parallelle.

Like, samsvarende vinkler

To vinkler er like store hvis vinkelbeina er parvis parallelle.

Parvis parallelle vinkelbein

Når vinkelbeina til to vinkler står parvis normalt på hverandre, er vinklene like.

Parvis normale vinkelbein

Sirkler

En kurve i planet kan illustreres ved en strek på papiret, tegnet uten å løfte blyanten. En kurve kalles enkel hvis den ikke krysser seg selv.
Kurve

En lukket kurve er en kurve uten endepunkter. Enhver enkel, lukket kurve deler planet i to områder, som kalles kurvens ytre og indre område.
Lukket kurve

En sirkel består av alle punkter i planet som har en gitt, fast avstand fra et bestemt punkt, sirkelens sentrum. Selve sirkelen omtales også som sirkelperiferien. Avstanden fra sentrum til periferien kalles sirkelens radius.

En sirkel er eksempel på en lukket kurve. 
Sirkel

Omkretsen av en sirkel med radius r er gitt ved O = 2πr.

Arealet av en sirkel med radius r er gitt ved A = πr2.

En korde i en sirkel er et linjestykke med endepunkter på sirkelen. En diameter i en sirkel er en korde som går gjennom sirkelens sentrum. En radius i en sirkel er et linjestykke fra sentrum til et punkt på sirkelen, altså en halv diameter. En sekant er en rett linje som skjærer sirkelen. En tangent til sirkelen er en rett linje som har ett punkt – berøringspunktet eller tangeringspunktet, felles med sirkelen. Vi kan tenke på en tangent som grensestillingen for en sekant når de to skjæringspunktene nærmer seg hverandre. En bue er en del av sirkelperiferien.

Arealet av det indre området i en sirkel avgrenset av en korde kalles et segment, og arealet avgrenset av to radier kalles en sektor.

Disse begrepene er illustrert i bildene under:

Sirkelbegreper

Mangekanter

En mangekant, også kalt polygon, er en enkel, lukket to-dimensjonal kurve som består av rette linjestykker mellom like mange punkter i et plan. Dette betyr at mangekanten må ha minst tre hjørner. Under ser vi en enkel, men ikke lukket kurve, og en lukket, men ikke enkel kurve. Ingen av disse kurvene oppfyller derfor kravene til mangekanter.
Ikke-mangekant

Vi kan beskrive mangekanter ut fra kanter (sider), vinkler og hjørner. Forskjellen på hjørner og kanter er at kantene er selve linjestykket, mens hjørnet er der to linjestykker møtes:
Mangekant, beskrivelse

En mangekant kalles konveks hvis alle linjer vi trekker mellom to vilkårlige punkter i mangekanten holder seg i det indre området. I en konveks mangekant er alle vinklene mindre enn 180°. Bildene under viser en konveks og en ikke-konveks mangekant. Vi ser at mangekanten som ikke er konveks har en vinkel som er større enn 180°, markert med rød pil, og at vi kan trekke linjer som går ut av det indre området, et eksempel vist med grønt.
Konvekse figurer

I regulære mangekanter er alle sider like lange og alle vinkler like store. Bildet under viser en regulær trekant, firkant, femkant, sekskant, sjukant og åttekant.

Regulære mangekanter

Trekanter

Den enkleste mangekanten er trekanten, med tre hjørner og sider. Vi navngir gjerne en trekant etter hjørnene, for eksempel kalles en trekant med hjørner A, B og C for «trekanten ABC», noe vi også skriver som $\triangle ABC$.

Vinkelsummen i en trekant er alltid 180°.

Arealet av en trekant med grunnlinje g og høyde h er gitt ved $A=\frac{\displaystyle gh}{\displaystyle 2}$

Vi deler trekanter inn i flere typer etter egenskaper ved vinklene i trekanten:

    • En spiss eller spissvinklet trekant er en trekant der alle vinklene er mindre enn 90°.
       
    • En stump eller stumpvinklet trekant er en trekant der en av vinklene er større enn 90°.
       
    • En rettvinklet trekant er en trekant der en av vinklene er 90°. De hosliggende sidene til den rette vinkelen kalles kateter, mens den motstående siden kalles hypotenusen.
       
    • En likesidet trekant er en trekant der alle sidene er like lange. Også alle vinklene blir da like, nemlig 60°.
       
    • En likebeint trekant er en trekant der to av sidene er like lange. To av vinklene blir da også like.

Dette er illustrert i bildet under:

Trekanttyper

Vi kan plassere de forskjellige trekanttypene i et hierarki, slik:

Trekanthierarki

Firkanter

Firkanten har, som navnet sier, fire hjørner og kanter. På samme måte som i en trekant navngir vi gjerne etter hjørnene, for eksempel kalles en firkant med hjørner A, B, C og D for «firkanten ABC», noe vi også skriver som $\Box ABCD$. Ei linje mellom to motstående hjørner i en firkant kalles en diagonal.

Vi deler firkantene inn i flere typer, der parallellitet, vinkler og sidelengden er definerende egenskaper:

    • Hvis to par sider med felles vinkel er like lange, har vi en drake.
       
    • Hvis to av sidene er parallelle, kalles firkanten for et trapes.
       
    • Hvis to og to av sidene er parallelle, kalles firkanten for et parallellogram.
       
    • Hvis alle sidene i et parallellogram er like, har vi en rombe.
       
    • Hvis alle de indre vinklene i et parallellogram er rette, har vi et rektangel.
       
    • Et rektangel der alle sidene er like, kalles et kvadrat.

Dette er illustrert i bildet under:

Firkanttyper

Oppgave 1:

I forrige avsnitt plasserte vi trekantene i et hierarki. Plasser firkantene i et tilsvarende hierarki.

Se løsningsforslag

Arealet av et parallellogram med grunnlinje g og høyde h, er gitt ved A = g · h

Arealet av et trapes med to parallelle sider a og b, og høyde h, er gitt som $A=\frac{\displaystyle (a + b) \cdot h}{\displaystyle 2}$

Oppgave 2:

    1. I et trapes er de to parallelle sidene henholdsvis 5 og 8 cm. Høyden er 6 cm. Hva er trapesets areal?
    2. Et trapes har areal 26 cm2. De to parallelle sidene er 7 og 6 cm. Hva er trapesets høyde?

Se løsningsforslag

Enhver polygon kan deles opp i trekanter. Dermed kan man i prinsippet beregne ethvert areal som er begrenset av rette linjer.

Areal av polygon

Arealet til en uregelmessig figur kan anslås. Elevene kan prøve å tegne arealet til hånda si på et blankt ark og legge transparenter med rutenett oppå tegningen av håndflaten. Så kan de telle ruter. Snakk om at hvis de kun teller rutene som ligger helt inni hånda, vil arealet bli for lite. Hvis de også teller ruter som hånda delvis ligger inni, vil arealet bli for stort. Jo tettere rutenettet er, jo mer nøyaktig blir målingen.

Areal av hånd

Hjørner og vinkler i mangekanter

Deler vi en firkant i to langs en av diagonalene, får vi to trekanter. Limer vi to trekanter sammen, får vi en firkant. Siden vinkelsummen i en trekant er 180°, blir derfor vinkelsummen i en firkant 360°.

Generelt, hvis vi har en n-kant og limer til en trekant, får vi en (n+1)-kant, der vinkelsummen har økt med 180°. For hvert hjørne utover tre en mangekant har, øker altså vinkelsummen med 180°, og vi har:

Vinkelsummen i en n-kant er
(n − 2) · 180°

I en regulær n-kant er alle vinklene like store. For en regulær n-kant gir derfor regelen over følgende korollar:

Hver vinkel i en regulær n-kant er
${\large \frac{ n – 2}{n}} \cdot 180^\circ$

Kilder

    • Brodahl, C. (2016). Forkurs til MA-924 og MA-925. Upublisert manuskript, UiA.
    • Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., Gustavsen, T. S. (2011) QED 5-10, bind 1. Høyskoleforlaget.

Trigonometriske funksjoner

Periodiske funksjoner

I naturen møter vi mange periodiske fenomener. Periodiske fenomener er noe som gjentar seg i et fast mønster over tid. For eksempel solas høyde over horisonten, som varierer med tidspunkt på dagen, og med årstiden. Noen fenomener er lette å beskrive matematisk, andre er mer kompliserte. Grafene under viser lyd fra en tonegenerator, det vil si endringer i lufttrykk som funksjon av tiden. Grafen til venstre representerer en mer høyfrekvent tone enn den til høyre.

Kurveform for en høyfrekvent tone Kurveform for en lavfrekvent tone

 

I andre artikler arbeider vi med polynomfunksjoner, potensfunksjoner og rasjonale funksjoner, men ingen av de grafene vi har produsert hittil har liknet på disse kurvene. Og det lar seg ikke gjøre å modellere et fenomen som lyd eller noe annet periodisk fenomen ved hjelp av noen av disse. Vi trenger en ny type funksjoner som kalles trigonometriske funksjoner. De heter sinus, cosinus og tangens, og skrives vanligvis forkortet som sin, cos og tan.

Kurvene over lar seg lett beskrive ved hjelp av trigonometriske funksjoner, begge er på formen f(x) = sin ax, der a er en konstant. Stor a gir kjappe svingninger, som i kurven til venstre, liten a gir langsomme svingninger, som i kurven til høyre.

De trigonometriske funksjonene er periodiske, det vil si at de gjentar seg selv etter en viss tid. Formelt sier vi at en funksjon, f(x), er periodisk hvis det finnes en T slik at f(x) = f(x+T) for alle x. Dette er illustrert i filmen under.

SkjermfilmSe film om periodisitet

 
En mer kompleks kurve er et menneskes hjerterytme, vist under.

Periodisk kurve som viser et menneskes hjerterytme

Den er også periodisk, men lar seg ikke modellere med en enkelt trigonometrisk funksjon. Ved å bygge opp rekker av trigonometriske funksjoner kan vi imidlertid modellere alle periodiske fenomener.

Sinus og cosinus

Nå skal vi vise hvordan vi får fram kurvene til sinus og cosinus. Vi lager en sirkel med radius 1, merker av et punkt på sirkelen, og trekker ei linje inn til origo. Linja vil danne en vinkel med x-aksen:

Definisjon av sinus og cosinus

Sinus til denne vinkelen er da avstanden fra punktet ned til x-aksen, cosinus er avstanden fra punktet bort til y-aksen. Hvis vi lar vinkelen variere i skritt på 30° og måler disse avstandene, får vi følgende tabell:

Vinkel Sinus Cosinus
0,000 1,000
30° 0,500 0,866
60° 0,866 0,500
90° 1,000 0,000
120° 0,866 −0,500
150° 0,500 −0,866
180° 0,000 −1,000
210° −0,500 −0,866
240° −0,866 −0,500
270° −1,000 0,000
300° −0,866 0,500
330° −0,500 0,866
360° 0,000 1,000

Vi ser at sinus starter på 0 når vinkelen er 0°, når et maksimum på 1 når vinkelen er 90°, synker til 0 når vinkelen er 180°, når et minimum på −1 når vinkelen er 270°, og går tilbake til 0 når vinkelen er 360°. Etter 360° vil det hele gjenta seg. Sinus er altså periodisk med en periode på 360°. Cosinus følger samme mønster, men starter på 1 i stedet for 0. Kurvene for cosinus og sinus er derfor helt like, bare litt forskjøvet i forhold til hverandre. For enhver vinkel, v, har vi at cos(v − 90°) = sin v. Har vi for eksempel v = 270°, har vi cos(270° − 90°) = cos(180°) = −1 = sin(270°).

Verdiene til cosinus og sinus varierer altså bare innenfor intervallet [−1, 1]. Studerer vi fortegnet, ser vi følgende:

  • 1. kvadrant: sinus positiv og cosinus positiv.
     
  • 2. kvadrant: sinus positiv og cosinus negativ.
     
  • 3. kvadrant: sinus negativ og cosinus negativ.
     
  • 4. kvadrant: sinus negativ og cosinus positiv.

Et plott av grafene til sinus og cosinus er vist under. Sinus i blått og cosinus i rødt.

Kurvene til sinus og cosinus

Tangens

Den tredje trigonometriske funksjonen, tangens, får vi ved å dividere sinus på cosinus: $\tan x = \frac{\displaystyle \sin x }{\displaystyle \cos x }$. Et plott av grafen til tangens er vist under.

Kurven til tangens

Vi ser at verdiene til tangens ikke holder seg mellom 1 og 1, verdiområdet er hele $\mathbb R$.

Det finnes tre funksjoner til, der sinus, cosinus og tangens står under en brøkstrek:

  • cosekant: $\csc x = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle \sin x}$
     
  • sekant: $\sec x = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle \cos x}$
     
  • cotangens: $\cot x = \frac{\displaystyle 1}{\displaystyle \tan x}$

Disse brukes mindre, og vi kommer ikke tilbake til dem.

Inverse trigonometriske funksjoner

Så langt har vi startet med en vinkel og beregnet en verdi som representerer sinus, cosinus eller tangens til vinkelen, men vi kan også gå andre veien, starte med en verdi og finne den tilhørende vinkelen.

Til dette bruker vi inverse trigonometriske funksjoner, også kalt omvendte trigonometriske funksjoner. Den inverse sinusfunksjonen heter arcus sinus, forkortet arcsin, den inverse cosinusfunksjonen heter arcus cosinus, forkortet arccos, og den inverse tangensfunksjonen heter arcus tangens, forkortet arctan. Betegnelsen arcus betyr bue, og refererer til sirkelbuen vi bruker i definisjonen av de trigonometriske funksjonene. Vi kan også angi disse funksjonene ved invers-notasjon: sin−1, cos−1 og tan−1.

Definisjonsområdet til arcsin og arccos er [−1, 1] siden sinus og cosinus til en vinkel alltid ligger mellom −1 og 1. Definisjonsmengden til arctan er hele $\mathbb R$, siden tangens til en vinkel kan være et hvilket som helst tall.

Siden de trigonometriske funksjonene er periodiske, finnes det uendelig mange vinkler som korresponderer med en gitt verdi, så for å få entydighet, begrenser vi verdimengdene. arcsin og arctan har verdimengde [−90°, 90°], og arccos har verdimengde [0°, 180°].

Eksempel 1:

sin 30° = sin 390° = sin 750° = 0,5.

arcsin 0,5 = 30°.

Radianer

Vi er vant med at størrelsen på vinkler måles i grader, men det er egentlig ikke et særlig praktisk mål. I matematikken ellers opererer vi jo med tall. I stedet for grader som mål på en vinkel bruker en i matematikken heller noe som kalles radianer, og er vanlige tall uten enhet. Når vi måler i radianer, måler vi hvor stor bue en vinkel skjærer ut av en sirkel med radius 1. En vinkel på 1 radian skjærer ut en bue med lengde 1, slik det er vist i figuren under:

Illustrasjon av radian

Vi vet at omkretsen av en sirkel er gitt ved formelen O = 2πr, der r er sirkelens radius. Når radien er 1, blir omkretsen av sirkelen 2π En halv sirkel blir π, og en kvart sirkel blir $\large{\frac{\pi}{2}}$. Det vil si at 90° tilsvarer $\large{\frac{\pi}{2}}$ radianer, 180° tilsvarer π radianer, og 360° tilsvarer 2π radianer. En oversikt over vinkler i grader og radianer er vist under:

Illustrasjon av kopling mellom grader og radianer

Siden 180° tilsvarer π radianer, regner vi om fra grader til radianer ved å multiplisere med π og dividere med 180°. For å regne om fra radianer til grader multipliserer vi med 180° og dividerer med π.

Oppgave 1:

Regn om 45° til radianer.

Se løsningsforslag

Oppgave 2:

Regn om $\frac{\displaystyle 5 \pi}{\displaystyle 2}$ radianer til grader.

Se løsningsforslag

Et plott av sin x og cos x i radianer er vist under.

Kurvene til sinus og cosinus, skala langs x-aksen i radianer

En god motivasjon for å lære seg å håndtere radianer er at de fleste dataprogrammer forventer at vinkler oppgis i radianer. På kalkulatorer kan vi gjerne velge, og vi har ofte også et tredje alternativ, nygrader eller gradianer. Det er omtrent som grader, bare at sirkelen er delt i 400 grader i stedet for 360. En typisk feilårsak når trigonometriske beregninger bare blir nesten riktige, er at kalkulatoren er innstilt på nygrader, «GRA», i stedet for grader, «DEG».

Trigonometriske funksjoner i Excel og GeoGebra

Både i Excel og GeoGebra heter de trigonometriske funksjonene sin, cos og tan, og de inverse trigonometriske funksjonene heter arcsin, arccos og arctan. I GeoGebra kan også navnene asin, acos og atan brukes.

Vinkler oppgis i radianer i Excel. For å regne om fra grader til radianer bruker vi funksjonen radianer, og for å regne om fra radianer til grader bruker vi funksjonen grader.

Eksempel 2:

Vi skal beregne sinus til 30° i Excel. I ei celle skriver vi =sin(radianer(30))

I GeoGebra kan vi angi at en vinkel er oppgitt i grader ved å skrive et gradetegn, altså °, bak vinkelmålet. Dette tegnet får vi fram ved å trykke <alt>o. (Bokstaven «o»).

Eksempel 3:

Vi skal beregne sinus til 30° i GeoGebra. I inntastingsfeltet skriver vi sin(30°)

Gradetegnet får vi altså fram ved å trykke <alt>o.

I GeoGebra finnes det egne varianter av de inverse trigonometriske funksjonene, som gir resultatet i grader, asind, acosd og atand.

Eksempel 4:

Vi skal bruke Excel og GeoGebra til å finne en vinkel, målt i grader, som har tangens lik 1.

I ei celle i Excel skriver vi =grader(arctan(1))

I inntastingsfeltet i GeoGebra skriver vi atand(1)

På dette nettstedet finnes en egen artikkel om trigonometriske funksjoner i GeoGebra.

Det finnes funksjonsnavn både i Excel og GeoGebra som likner på de navnene vi har nevnt, men har en «h» på slutten, for eksempel sinh. Dette er hyperbolske varianter av de trigonometriske funksjonene, der vi i stedet for å definere funksjonene ved hjelp av en sirkel, definerer dem ved hjelp av en hyperbel. Vi går ikke nærmere inn på dette.

Oppgave 3:

Under vises en tabell der første rad skal ha vinkler målt i grader, andre rad vinkler målt i radianer, tredje rad sinus til vinkler, og fjerde rad cosinus til vinkler.

I hver kolonne er det oppgitt en verdi, og du skal beregne resten av verdiene i kolonnen. I kolonne 2 er for det eksempel oppgitt at en vinkel målt i grader er 84, og du skal beregne hva vinkelen blir i radianer, hva sinus til vinkelen blir og hva cosinus til vinkelen blir. 

Bruk dataprogram eller kalkulator til utregningene. Tall på desimalform er greit, det er ikke nødvendig med eksakte svar

Vinkel i grader   84    
Vinkel i radianer 0,78      
Sinus til vinkel     −0,40  
Cosinus til vinkel       0,53

SkjermfilmSe film med løsningsforslag

 

Kombinasjon av vinkler

Vi henter fram et utsnitt av figuren vi brukte da vi definerte sinus og cosinus:

Sinus og cosinus utgjør katetene i en rettrvinklet trekant

 

Vi ser at sinus og cosinus utgjør katetene i en rettvinklet trekant der hypotenusen har lengde 1. Pytagoras gir oss derfor følgende sammenheng:

$\fbox{$\sin^2 + \cos^2 = 1$}$

Oppgave 4:

Sinus til en vinkel er $\large \frac{\sqrt 3}{2}$. Hva er cosinus? Finn eksakt svar.

Se løsningsforslag

Speiler vi figuren over om x-aksen, ser den slik ut:

Sinus og cosinus speilet om x-aksen

Vinkelen v blir til vinkelen −v. Vi ser av figuren at når v skifter fortegn, skifter sinus fortegn, men cosinus forblir den samme. Vi har altså at

$\fbox{$\sin v = −\sin(−v) $}$

$\fbox{$\cos v = \cos(−v) $}$

Oppgave 5:

    1. Sinus til en vinkel på 30° er 0,5. Hva er sinus til en vinkel på −30°?
       
    2. Cosinus til en vinkel på 60° er 0,5. Hva er cosinus til en vinkel på −60°?
       
    3. Hva er cosinus til en vinkel på 300°?

Se løsningsforslag

Det er ikke slik at sinus eller cosinus til en sum av to vinkler er lik summen av sinus eller cosinus til hver av vinklene. Vi har derimot at for to vinkler, u og v er:

$\fbox{$\sin(u + v) = \sin u \cos v + \cos u \sin v$}$

$\fbox{$\cos(u + v) = \cos u \cos v − \sin u \sin v$}$

og

$\fbox{$\sin(u − v) = \sin u \cos v − \cos u \sin v$}$

$\fbox{$\cos(u − v) = \cos u \cos v + \sin u \sin v$}$

Oppgave 6:

Benytt følgende fakta

75° = 30° + 45°

sin 30° = $\large \frac{1}{2}$

cos 30°= $\large \frac{\sqrt 3}{2}$

sin 45° = cos 45° = $\large \frac{\sqrt 2}{2}$

til å finne eksakt

  1. sin 75°
     
  2. cos 75°

Se løsningsforslag

Fourier-rekker

Adderer vi polynomfunksjoner, får vi en ny polynomfunksjon. Adderer vi trigonometriske funksjoner derimot, får vi generelt ikke en ny trigonometrisk funksjon. Tvert imot kan enhver periodisk funksjon tilnærmes ved summer av trigonometriske funksjoner, såkalte Fourier-rekker, oppkalt etter matematikeren Jean Baptiste Joseph Fourier. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette, bare vise et eksempel.

Vi ser på rekka $\sin x + \frac{\displaystyle \sin 3x}{\displaystyle 3} + \frac{\displaystyle \sin 5x}{\displaystyle 5} + \dots$

Tar vi med bare ett ledd, altså $\sin x$, blir grafen slik vi har sett flere ganger tidligere i denne artikkelen:

Fourier-rekke med ett ledd

Tar vi med to ledd, altså $\sin x + \frac{\displaystyle \sin 3x}{\displaystyle 3}$, får grafen en dipp. Vi har fått en helt ny periodisk funksjon:

Fourier-rekke med to ledd

Tar vi med tjue ledd, altså $\sin x + \frac{\displaystyle \sin 3x }{\displaystyle 3} + \dots + \frac{\displaystyle \sin 39x}{\displaystyle 39}$, ser grafen slik ut:

Fourier-rekke med tjue ledd

Summen av de fine, buede sinusgrafene blir en graf som nesten er firkantet. Jo flere ledd vi tar med, jo nærmere kommer grafen en perfekt firkantkurve. Figurene over er laget med GeoGebra. De som har lyst til å studere hvordan kurveformen endrer seg med antall ledd, kan åpne GeoGebra-fila det er lenket til under.

GeoGerba-filLast ned den tilhørende GeoGebra-fila.
 

Ved å undersøke hvordan fila er bygget opp, vil du også lære noe om bruk av følger og rekker i GeoGebra.

Kilder

    • Gulliksen, T. & Hole, A. (2010). Matematikk i praksis. Universitetsforlaget